Små minner fra barndommen :-)

Da jeg var liten var jeg hellig overbevist om at min far var Kaptein Sabeltann.. Håret var langt, nede på badet hadde han sminke- og hver helg reiste han bort. Jeg trodde da han var i Kjuttavika og sang Hiv'ohoi :-) Han er veldig flink til å synge Kaptein Sabeltannsanger nemlig..

Tommy lurte meg en gang, ja flere ganger egentlig.. Men en episode minnes sterkest.. En morgen da vi som vanlig sto opp før mamma og pappa så gikk vi inn på kjøkkenet. Der ba han meg klatre opp på kjøkkenbenken, åpne skapet med sjokomelkpulver og ta det ned.. Jeg nektet, for vi fikk nemlig ikke lov til å drikke sjokomelk på morgenen.. Men min kjære storebror lokket da med en skje sukker OG ekstra sjokomelkpulver oppi melka hvis jeg gjorde det! Det som skjedde var jo selvfølgelig at jeg fikk skylda, for han hadde jo ikke tatt ned noe sjokomelkpulver..... Luringen :-)

Når jeg minnes sjokopulver... her er enda et minne :
Jeg og min gode venninne Carina pleide rett som det var å overnatte hos hverandre. En gang så sto vi tidlig opp og fikk den fixe ideèn om at vi skulle overraske mamma og pappa med sjokoladekake når de våknet.. Og jeg kan forsikre deg om at de ble overassket :-)
Vi hadde funnet fram alt vi trodde en kake inneholdt, bl.a kakaopulver, smør, melk og mel.. Vi smelta smør i en bolle i mikrobølgeovnen (vi fikk ikke lov til å bruke komfyren) og blanda alt i en bolle, den bollen ble for liten, så vi fant fram en ny en og begynte å helle over.. Det ble litt søling og etterhvert ble det mye artigere å søle enn å bake.. Til slutt helte vi hele røra på golvet og begynte å skli på det.. Jeg husker den følelsen ennå.. Det var så gøy.. Mindre gøy var det da mamma plutselig sto i døråpningen og da fikk jeg min første og eneste husarrest.. Man finner ennå rester av "kakerøra" på kjøkkenbord og stoler :-)